Bokmålsordboka
henging 2, hengning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en henging | hengingen | henginger | hengingene |
| en hengning | hengningen | hengninger | hengningene | |
| hunkjønn | ei/en henging | henginga | henginger | hengingene |
| ei/en hengning | hengninga | hengninger | hengningene | |
Betydning og bruk
det å henge (2 noe eller noen
Eksempel
- salting og henging av fisk;
- bli henrettet ved henging